Skredkurs på Rogers Pass, British Columbia, Canada

Nå er vi akkurat ferdig med et 5 dagers skredkurs med YAMNUSKA-guiden Steve Blagbrough (se www.yamnuska.com for mer detaljer). Første dagen hadde vi en teoriøkt i Lake Louis på hostellet vi bodde på. Der gikk vi igjennom filtermetoden, ulike former for snøkrystaller og hvordan de dannes osv. Fokus på kurset er å gjenkjenne skredterreng, vurdere skredfaren (ved graving og ulike stabilitets- og kompresjonstester) og velge område og turruta etter forholdene. På www.avalanche.ca kan man lese skredvarsel daglig for de ulike områdene. Disse varslene beskriver alle lagene i snøen, om forekomster av naturlige såvel som sprengning av skred. På Trans Canada Highway 1 som går over Rogers Pass er det flere områder der det militære stiller opp artilleri for å skyte opp i fjellsidene for å hindre at virkelig store skred skal komme ned og utgjøre en fare for trafikken. Derfor er det ganske mange områder (de som vender mot veien) som er såkalte "permit areas" der du trenger tillatelse for å komme inn i. Avhengig om de skal skyte der eller ikke er det ikke sikkert at området er åpent. Tillatelser fås ganske enkelt ved å møte opp på skredinfosenteret på Rogers Pass. Der er det også informasjon om hvor "permit areas" er (for disse er ikke merket av på turkartene) og du kan også se flyfoto av områdene (for å se hvor de åpne glennene i skogen er). Skogen går opp til rundt 2100 høydemeter. Hotellet på Rogers Pass ligger på 1360 moh. Slik som forholdene har vært så har vi holdt oss i skogen. Skredvarselet kommer nemlig med prognoser for den alpine sonen, tregrensa og under tregrensa og i det siste har det ligger på henholdsvis 4, 4 og 3. Dette på grunn av snøstorm natt til onsdag og dypere lag (såkalte surface hoar = overflaterim). De snakker om laget fra 26.januar, 5.februar og stormsnølaget høyere oppe. Det er ganske mange lag å holde styr på. Når det har snødd 200 cm siden 5.februar så blir det en del lag etterhvert! Lagene lenger ned begynner å stabilisere seg, men det meldes om flere skred som har løsnet i lag høyere oppe og som så har utløst lag lenger nede (såkalte step-downs).
I Canada opererer de med størrelseskategorier av snøskred.
1: Relativt harmløst for mennesker
2: Kan begrave, skade eller drepe en person
3: Kan begrave og ødelegge en bil, påføre skader på større kjøretøy, ødelegge en mindre bygning eller knekke noen trær
4: Kan ødelegge en togvogn, større lastebiler, flere bygninger eller et skogsområde opp til 4 hektar (0,04 kvadratkilometer).
5: Det største kjente snøskredet. Kan ødelegge en landsby eller en skog på 0,4 kv.km.

Det er meldt om flere skred på 2 og opp til 3.5.

Dag to på skredkurset var også i Lake Louis området. Vi brukte en del tid med skredsøkere. Det er et øvingsområde som vi slo oss løs på og gravde ned opp til 4 søkere. Steve demonstrerte "micro-strip-search" som viste seg å være veldig effektiv ved flere skredtatte som ligger forholdsvis nært hverandre og som fører til et nettverk av forvirrende signaler. Tanken er at man går linjer nedover skredet med 2 skilengders avstand. Når man får inn et signal som er mindre enn 6 meter unna går man ut av linja finner den skredtatte, markerer funnet, går så tilbake til linja og fortsetter søket. Vi ble også intodusert for ulike stabilitetstester og kompresjonstester. Disse vil bli beskrevet om litt.







Dag tre på skredkurset dro vi opp til Rogers Pass i British Columbia. Her er det plutselig en annen tidssone enn i Lake Louise og Alberta. Her er det Pacific Standard Time som gjelder, det vil si en time etter. Det hele blir litt forvirrende når man bor i Golden (også i BC, men har Alberta tid) og drar opp til Rogers Pass. Nå kom vi oss mer på tur (Grizzly Bear Shoulder, som er inn en dal rett ved hotellet og som er et område vi ikke trenger tillatelse for å gå inn i). Dagen starter gjerne på skredinfosenteret på Rogers Pass for å lese dagens skredvarsel (kommer ut klokka 08:00), sjekke værvarselet for dagen og eventuelt hvordan det har vært de siste dagene, samt snakke med Luke (som jobber der) som har oversikt over det meste av skredaktivitet. Deretter må man sjekke hvilke områder som er åpne. Noen områder er åpne hele tiden, mens andre kan være stengt og om de er åpne så trenger man tillatelse. I og med at sikten var dårlig og at skredfaren var såpass høy, gikk vi kun i skogen. Det ble en 800 meters stigning på feller. Felleformen var ikke helt på plass, men kom seg etterhvert. Vi kjørte først ned et stykke for så å ta på fellene igjen og gikk opp igjen. Vi gjorde flere stabilitetstester og kompresjonstester (compression tests, CT). På veien inn dalen, gikk vi f.eks. oppå en skråning ned mot bekken og løste ut et lag (se bilde nedenfor til venstre).

Dette er ensåkalt "skicut". En annen test man kan gjøre er å grave en såkalt "hasty pit". Dette kan enkelt gjøres ved å grave vekk litt snø med hånda i forkant og så skjære med staven i halvsirkel på baksiden og så stikke hånda i bakkant og legge gradvis mer og mer press på snøblokken. Dersom den glir ut ved lett press, vil det indikere at det er et svak lag som er veldig ustabilt. Ved å studere flaten blokken glir på kan man finne ut om det er snakk om et rimlag, rennsnø, skare osv. Det vi konkluderte på vei opp var at det var et lag nær overflaten (ca 20 cm) som var særlig ustabilt. Dette laget bestod av vindpakka snø fra uværet dagen før. Men det finnes svake lag lengre ned også som før nevnt og et eventuelt snøskred som løsner kan utløse lag lengre ned også.






Høyere oppe foretok vi en såkalt kompresjons- test. Vi gravde en 2 meter dyp grop i en 38 graders helning i en åpen glenne i skogen. Denne testen finner flest svake lag i det øvre delen av snøen og hjelper til å vurdere stabiliteten. Svake lag identifiseres når de sprekker opp og vises i veggen av snøsøyla. Til denne testen trenger du spade, snøsag (gjerne med ferdig opptegna linjal), ski/snowboard slik at u kan skjære en kvadratisk søyle med sider på 30 cm. Søyla er vanligvis 1 meter, men i dette tilfellet lagde vi altså en ca 2 meter høy søyle. Deretter legger man spadebladet på toppen av søyla. Testen foregår i tre omganger. Først klapper man lett med fingrene (knekk i håndleddet) 10 ganger og registrerer eventuelle lag som løsner (dybde og antall slag). Ethvert lag som løsner nå blir vurdert som "lett" eller "easy". Så følger 1o nye lette klapp, men denne gangen med knekk i albuen. La hånda falle ned (ikke bruk mye kraft). Dersom man får et nytt brudd, registreres dette som "moderat". Til slutt slår man ti nye slag med en åpen hånd eller knyttneve med hele armen og dersom noe løsner nå beskrives det som "hard". Vi fikk f.eks. et lag som løsna etter fire slag og på 20 cm. Dette skrives: CTE 4 @ 20 cm (Compression Test Easy 4 (taps) at 20 cm). Ved å gjøre dette ofte (vi gjorde det hver dag gjennom kurset), får du et bilde på hvordan lagene endrer seg over tid. Trenden i løpet av kursuka vår var at lagene lengere ned ble mer stabile etterhvert. Det skulle altså mer til før vi fikk løsna lagene. Man beskriver ofte også hvordan lagene løsner. Det er 5 kategorier: "Progressive Compression" (PC), "Resistant Planar" (RP), "Sudden Planar" (SP), "Sudden Collapse" (SC) og "Non-planar break" (B). Dersom laget sprekker opp med en gang og ikke litt etter litt kaller man det SP (= Sudden Planar). Data fra "skier-tested slopes" viser at måten et lag sklir ut på kan forbedre tolkningen av resultatene fra kompresjonstester. SP og SC er oftere utløsende faktor for flakskred enn andre typer. Mer informasjon om dette kan du lese om i følgende artikkel: Herwijnen, van A. & Jamieson, B. 2004: "Fracture Character In Compression Tests" Proceedings of the International Snow Science Workshop in Jackson Hole, Wyoming, USA September 19-24 2004

Dag fire på kurset:I dag var det flere områder som var åpne, og vi fikk tillatelse til å komme oss inn i Hermit (tillatelsen fås ved skredsenteret her og alt som trengs er å skrive ned registreringsnummeret på bilen). Nok en dag med feller og ca 800 høydemeter. Omtrent samme forhold som dagen i forveien, men kompresjonstest viste at lagene lenger nede (overflaterim som hadde blitt begravd 4 februar og 26.januar) var blitt litt mer stabile, selv om skredvarselet meldte om at skytsene dagen i forveien hadde ført til skred som løsna i 30 cm laget løste ut lag lengre ned også (såkalte step-down).) Også i dag lagde vi en snøprofil og lagde en kompresjonstest. Øverste 20cm laget løste ut ved to ganger 4 og to ganger 11. Hasty pits lengere nede i skogen ga moderate resultater.Vi hørte derimot et skred som gikk på andre siden av dalen (Grizzly Mountain, fjellet vi gikk på dagen i forveien) Det hørtes ganske stort ut og var nok i størrelsesorden mellom 2 og 3 et sted. Naturlige skred er vel kanskje den beste indikatoren om at forholdene er ustabile. Derfor bør man alltid se seg om etter skred som nylig har gått og hvor de eventuelt har gått i fra og mot hvilken retning.

Når jeg først er i gang med ulike tester, så kan man nevne "Rutchblock test" også. Dette gjorde vi ofte etter at vi var ferdig med kompresjonstesten.Velg en helning på minst 25-45 grader. Grav ut bunnen (passer derfor å gjøre det etter en kompresjonstest) og begge sidene av blokken omtrent 1,7 meter til 2 meter i bredde og 1,5 meter i bakkeretningen. Sørg for å lage blokken kileformet, f.eks 2 meter i front og 1,9 meter i bakkant. Kutt den øverste veggen med et tau eller skia/snoboardet eller kutt begge sidene og den øverste veggen med et tau (med knuter) rundt to søkestenger som er plassert i to av de øverste hjørnene. Ut i fra når blokken løsner kan man si noe om stabiliteten av snølagene.




1: Selve utskjæringa av blokken
2: En skikjører nærmer seg forsiktig blokken ovenifra og går forsiktig ned på den øverste delen av blokken
3: fra stående stilling trykker man ned med beina uten å løfte på hælen
4: skikjøreren hopper opp slik at skia er helt klar av underlaget og lander ned på samme sted
5: gjentar hoppet
6: skikjøreren forflytter seg ned til omtrent midten av blokken og hopper flere ganger. Dersom lagene under ligger dypt eller hvis overflaten er hard, tar man av skia eller snowboardet.

En score er gitt når blokken løsner tilsvarende den belastningen man har gitt snølaget. Dersom blokken ikke løsner gis testen scoren 7.

Dag 5 og siste dag på skredkurset: I dag gikk turen tilMcgiff shoulder. Der trenger man ingen tillatelse. Valget falt på dettte området da det var ventet 20 cm snø og vind fra sørvest. Dette utelukket Loop da man må gå inn en trang dal med sider som vender mot sørøst og kunne dermed potensielt bli farlig utover dagen. Vi tok denne turen senere uten guiden, sist søndag, men da hadde været roet seg betraktelig og det som kunne løsne hadde løsnet (fjellsidene er veldig bratte). Fortsatt skredfare 4 over tregrensa, men 3 ved tregrensa og under. Oppmøte 7:30, diskuterer rutevalg, samler inn informasjon om værmelding, begynte å gå 8:30m nede ved bilen nærmere 16:30. Det ble nærmere 1600 høydemeter i dag. Fin snø. Rutchblock test ga 2 i et av de høyere lagene og 4 i laget fra 4 februar.



Skredkurset kan trygt anbefales av disse gutta:
Greit, de var nok mest i ekstase etter en dag i puddersnø, men seriøst: kurset var veldig bra!